Universitätsbibliothek HeidelbergUniversitätsbibliothek Heidelberg
Überblick
loading ...
Faksimile
0.5
1 cm
facsimile
Vollansicht
OCR-Volltext
X ioo ):( *m

aninaal, quin aequat, imo vero superat, in natando ae-
que ac saltando, terrestrem celerrtate ranam.

Quum rubeta haec lucem diurnam ininime amare
videatur, hinc etiam matutino tantum vespertinoque
tempore, peraclta generatione, in terris, prope aqua-
gia offenditur, quibus, vbi propius quicquam accedit,
confestim se occultat. Quodsi vero ab iis arceatur,
ad terram sese applicat, quo melius lateat minusque
cernttur; vbi vero eandem turbaueris tetigerisque,
adeo mira formam suam mutat ratione, vt credideris,
bestiam, quam modo oculis vidisti, in aliam prorius
fuisse mutatam; atque tum similis est 2. iconi. Ita sei-
licet caput, quatuorque cum pedibus crura, in dorso,
aluei instar contracT», collocat, vt superficies potius
inferior, aurantio, quam superior, oliuae colore tintta,
conspiciatur, atque ipsa colorem saltem mutasse videa-
tur. Hanc formam per decem fere momenta seruat,
donec se tutam rursus arbitretur; si vero eandem de-
nuo turbes, ex crassiore crurum posteriorum parte spu-
mam emittit saponato snnilem, nullum tarnen fun-
dentem foetorem; sensimus vero D. Hvth, ego at-
que alii, vbi eiusmodi rubetam viuatn dissecabamus, in
oculis aeque ac naribus, rodentem pruritum, qualem,
qui coryza laborant, pereipere solent.

Vt vero etiam inferiorem huius rubetae contera-
plari possimus superficiem, eandem icone tertia supi-
nam repraesentaui; haec vero monstrat, esse non so-
lum omnem corporis inferiorem superficiem, sed &
quätuor crura, pedumque plantae, rutilis vel aurantiis
insignia maculis. Quodsi vero quis putet, constkuere
maculas hasee primarium colorem, intermistus caeru-
leus atro cindtus, color, maculas essicere, dicendus esset;
sed quiequid sit, appellatur bufo hie ipsas propter ma-
culas hasee, rubeta ignea ssammeaue. Ast enim vero
variant inrubetis hisee, oriundae ex binis Ulis colori-
bus maculae, colore & magnitudine, inque tenellis pal-
lidiores apparent. Nutriuntur hae rubetae insedtis
tantum.

Solent rubetae hae solemniter mense Iunio coire,
ouaque parere. Copulantur equidem Aprili quoque
& Majo; sed parum durat copulatio haec, quum saepius
rursus separentur, atque adeo illa, verae potius dicenda
sit praeludium. Vix dimittit masculus foemellam suam
Iunio menle, sed fortius eandem, ad modum maioris
aquatici, vel allium redolentis busonis, circa lumbos
coniprehensam tenet, quemadmodum 4. indicat icon,
vbi soemella litteris aaa, masculus bb signatus est,
huius vero bina brachia, quibus illam complettitur,
ostendunt litterae cc.

Propagationis rationem vidi annis 1754 & 1755.
deiue ea sequentia notaui. Primum, quod attentius,
hoc ob negotium, obleruaui par, vener#is callu&acio-
nibus

betrac&ten, r»on bseser »egge&en/ r)abe tc& nod) m
erinnern/ bag unS selbtge geige/ rote biese strote eine
muntere unb Itbbaste (Ereatur sene/ aud) ist sse wirs»
hch/ so wohl wenn ste im 5öasser ser/wimmt als auch
im Rupsen ausbeut £anb/ so scbneH/ ja hoefc sduul*
ler alö ber ©raSsrosch.
55a btesc $euerfrdte setneSwegS bt$ Sage«
streunb ju senn scheinet/ so trifft man ste auch nur
beö Borgens unb Stbenbg nach ber Satd^ett, aus
bem £anb/ ohnsern ber SBassergrdben an, in roelcbe
ste stch sogleics) roieber ju verbergen suchet/ roenn t&c
ttwa& ju nahe kommet SBirb ste aber solche §u er*
reieben »erbinbert/ so buest ste sicr) ganj platt aus
bie €rbe nieber/ um (Ich ju tierbergen unb gleichsam
unstchtbar ju machen; beunruhiget man s* aber unb
wirb ste etwann berühret, so tierdnbert ste ibre
$orm auf eine so besonbere SBetse/ ba$ eö btö §(n<
(eben gewinnet / als hatte stch bic (Ereatur/ welche
man btn Ssogenbucs tior stcr) gebabt/ in eine anbete
»erwanbelt; unb in tbtn tieset (Stellung erschemet
ste in unserer % Sigur. ©ie leget ndmlicb ir>rett
Äops nebsi ben titer ©c&enseln unb stussett/ über ben
naej) ber $orm einer Ostulbe ausgeholten unb ju«
sammen gezogenen tüudent solchergessalt susammen/
bag man mepr bte oraniensarbeUntersldche/ al$ Den
olioensarben ©runb ber obern ju sehen bekommet*
unb ste also roenigsienö ihre garbe perdnbert ju s>&*
ben sebeinet %n bieser Stellung bleibt ste roo&I bei)
$er)ett Minuten ganj unbeweglich liegen/ btö ste lieh
roieber stcher ju senn glaubet; lagt man ste aber noch
nicht in SKube/ so treibt ste autf bem biesen Dbertbetl
ber btntern ©cbenlel einen (Sd)aum beraub ber bem
©etffengescht gletcbt/ rooberj man jroar seinen @e*
slanf empsrnbet; boefr aber $M so wobl -Oerr S).
^>üt\) alö ich unb anbere; roenn roir eine solc&e ^lro'*
te lebenbig eröffnet/ in ben Stugen unb ber %lafc ein
Sucsen unb SSeiffen gesüblet, bergleichen bieienigett
p, empstnben pslegen/ welc&e mit bem 6cbnupett W
hastet stnb.
©amit roir aber aud) bte untere Slache bieset
^rote reebt sehen Tonnen: alß habe ict) selbtge/ iit
ter 3. SiQuv, aus bem SKucsen liegenb borgejlellet/
unb bajwerben roir geroabr/ bat niebt nur aßeine
bie bollige Unterfldche beö Äorperö/ sonbern auch
i>ie bier ©chensel neb)^ ben gußsolen/ mit scbdtiett
feuerrotbcu/ ober oraniengelbenglecsen gejieret senen.
Söoüen roir aber biese Slecsen sür bie ©runbsarbe
annebmen: so mußte baö jroiscben benselbigen besind
liebe schroarj eingesaßte JÖlaue für §lecsen augeseöctt
roerben; boeb genug/ biese beebe stavben mache«
eben/ ba§ biese Äröte bie geuerürote genennet rotrb.
€ö haben aber bie baber entstebenbe glcden/ ntebt
ben jeber ^rdte bieser 3trt einerlei) Qnseben uni)
©rdsie;/ unb ben ben jungen/ stnb ste viel blasser,
3&re 5^abrung befreiet in lautet ^userten.
©er süTonat 3uniuö isl bie eigentltcbe %eiti $
roelcher stcb bitse Broten paaren/ unb sobenn latcben.
@ie roerben $roar aueb ju Stnsang beö Slprtlö unb
dllai) gepaaret angetrossen; alleine biese tyaatws
ist icon reiner SDauer/ weil s]e einanber dstcrö toiebet
»erlassen/ unb solebe nur ein 33orspiel ber wabw* 5«
senn scheinet. 2sm «OJonat ^unio, lagt bat mm*
lein sein SBeiblem niebt so leiebt wieber Io£/ sonbern
eöbdlt selbtgeö bestanbig, roie bie grosse SBaip
ober ^noblaucbsrdte/ hinten um bie üenben tieste/
wie bie 4. Sw* toeisitt wo aaa ba$ 5öeiblettt unb
bb baöaKdnnlein anzeiget/ btsfm beebe%me, m
welchen eö seine ©atttn «esl bdlt, bie S3uchs!aben cc
anbeuten. , .. Ca
2ßaö bie Ssrt anbelanget/ nach weither btese
Broten ibr@eschlecht sortpssanzen: so babe id) W
che in ben^abren 1754. unb 175s- beobaebtet üw
 
Annotationen