Nikolai Astrup: Fra Jolster (Malerens egen gård) farvetræsnit tilh.: Fru Engel Astrup.

MALEREN FRA JOLSTER

Nikolai Astrups Kunst er noget av det mest overraskende geniale, som er fremkommet i Norge. Den er
bedst repræsentert i Meyers samling i Bergen og hos en rekke samlere i Bergen og Oslo. Kjendskab til den
begynder forovrig at brede sig gennem Kunstlitteraturen. Nedenstående artikkel, som er skrevet for Samleren
av Astrups mangeårige ven, forfatt. Per Korsvold, vil supplere, hvad Samleren tidligere har bragt om Astrup.


Moritz Kaland: Portrett av maleren Nikolai Astrup, tilh.:
Bergens billedgalleri.

aVERFOR billedkunst er det såre sjelden at det store
I publikum legger for dagen den fblelsestilstand
f som kalles begeistring. Men det liendte under
Nikolai Astrups minneutstilling hosten 1928.
Både i Bergen og i Oslo var der rekordbesøk til utstillin-
gen. Tusener og ti tusener av
mennesker, folk av alle sam-
fundsklasser fra by og bygd,
strømmet til for å se hans bille-
der, og gikk glad og beriket bort.
Kritikerne var begeistret.
De visste og hadde ofte gjentatt
at Astrup var en usedvanlig
malerbegavelse,Vestlandets for-
ste geniale skildrer efter I. C.
Dahl. Men så viste det sig da
minneutstillingen kom at hans
kunst var et dypere opkomme
enn man anet. Minneutstillin-
gen blev en begivenhet, som der
stod festlig glans av. Den brakte
giede og rikdom til sinnene i
en av kampen for tilværelsen
opjaget og anstrengt tid.
Så sterkt og umiddelbart som
Astrups kunst griper både læg
og lærd, kan det synes para-
doksalt å si, at den er ikke lett
å komme tilbunds i. Men så er
tilfelle. Det har ikke sjelden

vist sig hos hans disiple, at de er kommet til for kort over-
for noget vesentlig i hans kunst. Der er tvesyn i den, som
kan være vanskelig å fatte.
For det forste kan vi anse dette tvesyn som et produkt
av hjemmets jord. Når de nokterne bergensere lar lyrikken
stå hdit i taket, eller de realisti-
ske vestlandsbonder pryder sin
tale med dikteriske uttrykk, er
de i full overensstemmelse med
det tvesyn, hjemmets natur aler.
Der gives neppe noget sted
på jorden med eiendommeligere
og mer avvekslende billedverd-
ner enn det norske Vestlands
fjorde og daler, fjell og bræer.
Nordsjbluftene som trekker inn
over landet, har en makeløs
fantasi, som iscenesettere av
storladne lyriske og dramatiske
billeder. Det er som man be-
standig har verdens skapelse for
binene, og oplever vekselvis
paradiset og nedstyrtelsen til
helvede. — De storartede bil-
leder og de mektige formasjo-
ner gjor et uutslettelig inntryk
på kunstneren. Hvad Aubert
ikke fremfbrer i sin utmerkede
bok om I. C. Dahl, er at Dahl
i ungdommen åpenbarthar mot-

IOI