Samleren: kunsttidsskrift (4.1927)

Mtn'tÉri - Mebnsyning
Undervisning;
Dag- og A ften kursus
pr.Md.4Kr.å2Timerugtl.
Broderier ef^er Bes#////?^
Fru RFGMOR FRANDSEN
YRSAVEJ 5', F. + HODTHAAB 236y

^cnfc't
Fbd?*o^.sre;' - !TeZe/b?t i
Atelier for seivkomponerede og ud-
førte Arbejder i Batik, Perlebroderi,
Silke- og Pergamentsmaling
^efHHinger
paa Xb&esfævne"
5.-20. Marfs

ANT!KEP!ANOER
THORAID BOHM
i lOLSTKÆUE 43 - TCF. BYEX 430 x

LAMPESKÆRME
PUDER
BOLIGMONTERING


Samlere o§ &e bcr øttffct'
Besøg altid ENGLISH SILVER HOUSE, Østergade 1 3 (tretten), Skandinaviens
O/d-^Aey^/ze/d og antikt Sølv fra Perioden 1770—1840. Alt til Hjemmets Udsmyk-
Priserne er yderst moderate
iA-

UNDERVISNING GIVES
FRU MAUDE DITLEV PETERSEN
VODROFFSVEJ 43^
VESTER 1736u

ENGLISH SILVER HOLSE
TELE. 13334&8381 - ØSTERGADE 13 (tretten) - KØ RENHAVN
Skriv efter vort nye illustrerede Katalog S.

SØLVGADE 86


TELE. B. 43 65

KUNSTSKOLEN

IDA OG CHARLES THOMSEN


Tl/a/øorspn
BILLEDSKÆRER

bredgade J?6
KØBENHAVN K
TLF. PALÆ 1284 u
TTrce/t/^e^roner og a/Z
^i//eJ3^ærerar^eyJe uJ/ores


36.
Maleriudstillinger og Auktioner

kunstnere: et ypperlig og forståeisesfuiit
opsett om Edvard Atunch, en utmerket ar-
tikkei i aniedning av Ludvig Karstens død
og nu i siste nummer en om Nicolai Astrup,
en !ang, utføriig utredning av en norsk
dame; artikkeien er forøvrig mere veiment
enn egentiig veilykket og kunde nok friste
nogen hver tit en Snude motsigeise. Sven-
ske og finske kunstforhold behandies også
jevniig; der gjøres rede for de forskjeitige
utstiiiinger rundt omkring, og der utstides
knapt et biiiede, som hever sig fordeiaktig
op over gjennemsnittet, uten at »Samleren«
har fått rede på det og tatt det i øiesyn.
Men også i europeisk kunst kan man gjen-
nem dette biad få aniedning tii å føige
nøie med. Hver eneste utstitiing av nogen
betydning i Paris, Beriin, London og andre
storbyer biir utføriig omtatt og vurdert, og
i hvert nummer er der meddeieiser om de
ceiebre kunstauksjoner rundt omkring, om
de enkeite biiieder og om de priser de op-
nådde.
Men hovedvekten er, som rimeiig kan
være, iagt på dansk kunst, på den gamie,
ktassiske kunst, som vesentiig finnes i mu-
seerne og i privatsamiinger, men også på
den moderne, den unge kunst, den fra idag,
som skai føre iinjen videre inn i fremtiden.
Og det er særiig her iikeoverfor den yre,
fremstormende ungdom, at jeg synes re-
daktøren viser et åpent btikk, en stor for-
ståeise og megen fordomsfrihet. Tidsskrif-
tet er faktisk biitt en arena, hvor de for-

skjeiiige og hyppig motsatte opfatninger
brytes; her staar det enhver fritt for å feite
en ianse mod en motstander, som hyider
kunstneriske anskueiser, som er vedkom-
mende vederstyggeiige eiier synes ham
skadeiige, forutsattbareathan deuheie
tid vediikehoider en urban og sømmeiig
tone. Her møtes de gamie, hederkronede
mestre, som har størsteparten av sin gjer-
ning bak sig, med de unge, som ennu ikke
har erobret sig sine sporer, som ennu idag
er ukjente og upåaktede, men som kanskje
er morgendagens heiter.
Men det er, fordi jeg mener, at dette
danske månedsskrift også har bud tii oss
nordmenn, at det har en misjon å fyiie og-
så herhjemme, at jeg efter ringe evne for-
søker på å stå tit iyd for det. Jeg vet jo,
at tidspunktet tii å søke en tiinærmeise mei-
iem de to gamie broderfoik kanskje ikke er
heit gunstig. Der er poiitiske rivninger og
divergenser meiiem de to iand, sinnene er
opskaket og opfanatisert på begge sider;
begge hoider vi hårdnakket på vår rett, in-
gen av oss er foreiøbig tilsitins å vike en
tomme. Og dog er det kanskje aitsammen
bare fioker, som kunde iøses ved iitt smi-
dighet, iitt gjensidig imøtekommenhet;
fiere av stridspunktene er æriig tait, såvidt
jeg forstår, ikke annet enn bagateiier, som
en ophisset foikemening har pustet op i di-
mensjoner så umåtehoidende, at det iike-
frem smaker av kveruianse. Gud fri og be-

vare mig for å mene, at Norge burde fore-
ta nogensomheist poiitisk orientering i
skandinavisk retning eiier overhodet for-
søke på nogen politisk tiinærmeise tii noget
av de to andre iand; av det viide der visst-
nok for vårt vedkommende kun resuitere
brodne panner. Dipiomater er vi nordmenn
nu engang ikke. og en fremmed, bare så
nogeniunde habii mann av faget, viide jo
i en håndvending kunne trekke heie vårt
utenriksstyre omkring efter nes-en. Det er
jo, gudbedredet, ikke så mange årene, siden
en diplomat fra et næriiggende iand, en
mann, som neppe ansees for noget bien-
nende iys innen sin etat, formeiig tok en
av våre mest betrodde menn med trumf,
overiistet ham, formeiig bondefanget ham,
så Oia Nordmann biindt underskrev ait
hvad der biev ham foreiagt — det er man-
ge, som ennu skummer av harme og skam
over den forsmedeise, vi den gang ted. Nei,
poiitisk tror jeg nok, vi gjør rettest i å
forsøke på å stå på egne ben; enhver in-
teressefusjon med et andet foik, var det
enn så nærstående som det danske eiier
det svenske, viide være høist uheidig —
iaifaii for oss; man kan trygt vedde !0 mot
i på, at det i tiifeiie ikke biev oss, som
drog avsted med profitten.
Men rent kuitureit stitier saken sig efter
min mening ganske anderiedes. Her vii vi
kun komme tii å vinne og vinne kongeiig
på en mere intim tiinærmeise, på et iangt
iiviigere bytte av åndsverdier tandene imei-

v/