Samleren: kunsttidsskrift (4.1927)

BACKER

H A R R [ E T
.Som zna&feB / szcfsYe Nommor og^or P. W./o/zannsen a^ /roms?;7/(? z Z,;Y/zo^ra/z z/øzz
aor^Aro Kzz/z^^/zerzzzzfe^ T^a/orz B/zz^zzz^erzør. / rz/^ajz^az'a^ /zorfzY ^rz'a^or vz o/^or
Åø^Ye oa Ylr^zAic/ om Æaa$^aorzaz/oa a/ t^or aor^Aro 7Moz/ar^oyz/or, Æaga/zz'/Y Øzfvza.

^ ÆER enn i de andre nordiske iand !å malerkun-
/H sten i Norge under for Dusseldorfernes senti-
< %/ m mentale motiver i den åndsdrepende, brunol-
^ V HLjede malemåten. Men da også Miinchenersko-
iene med deres detaljpirk og spisspenselteknik for et halvt
århundrede siden var blitt de unge nordboer for trang, og
de franske retninger brøt frem, — da blev brytningerne in-
gensteds større og om-
vendelserne aldrig mere
pludselige her nord enn
hos de norske malerne.
Om impressionismen
frigjorde kunstnersinne-
ne i Frankrike, beholdt
trods alt maleriet en viss
tradition i linjers og
flåters forhold. Så blev
det ikke med nordmen-
nene; alle gamle lover
blev hos dem skånsels-
løst brudt; å svinge mot
yderlighetene er jo kjent
som et drag i norsk fol-
kekarakter. Men mellem
alle 80 og 90årenes ra-
dikale kunstnere stod
Harriet Backer i sin
sikre og rolige utvikling.
Som hos de franske im-
pressionister tapte man
heller ikke i hennes
kunst det klassiske, noe
af traditionen; for hen-
ne blev egentlig de nye
retninger aldrig annet
enn impulser som gjor-
de hendes strøk bredere
og farven friere og fri-
skere. For å forstå hvor
nøie dette henger sam-
men med hendes sinns anlegg og hele hennes følelses-inn-
hold, skal man huske, hvad elever fra hendes malerskoler
har fortalt om hennes absolutte fordomsløshet og forstå-
elsen mot dem, selv når hun kom op i sine 80 år. Og man
skal se noe karakteristisk i, hvad Direktør Thiis forteller
otn henne som Medlem av Nationalgalleriets innkjøpsko-
mite; da tvilen og harmen var stor under en af Munchs
betydeligste utstillinger og selv en berømt maler løp om i
utstillingslokalet og snakket om rullegardin-malerier, da
var det hennes bestemte uttalelser sammen med Thiis's
krav som gjorde at vårt galleri dengang kjøpte noen av
Munchs mest særprægte, større verker. Det var også hen-
nes veltalende forsvar som blev årsak til at Nationalgal-
leriet kjøpte Willumsens »Stormen« med dets disharmo-

niske koloritt og den sterke uttryksmåten. — — —-
For det var så at Harriet Backer, som selv tilhører en
Hollandsk slekt, flyttet til Norge i det 17ende århundrede,
hun fant i det Hollandske motiv, i interiøret allerede i sin
tidligste ungdom frem til det som skulde bli hendes inn-
sats i vår malerkunsts historie, frem til sin evne til å fange
lystonen og bygge maleriet op ved studiet av denne. Alle-
rede i sin Munchenerlæ-
retid malte hun NoZftu-
som er et karakteri-
stisk billede fra over-
gangstiden, da den ty-
ske skole med sin stren-
ge linje og sin omhyg-
gelige modelering første
gang fikk lys fra den
franske malerskole. For
å forstå dette billedes
sammenhæng med Har-
riet Backer's kunstner-
sinn skal man vite at fi-
guren blev satt til noen
år senere, i Paris, på læ-
rerens opfordring, før
hun på salonen for bil-
ledet fik den »Mention
honorable« som med ett
stillet hendes navn i
forgrunnen. Dette moti-
vet at sterkt lys faller
inn i værelset fra et
synlig vindu skulde hun
et liv langt komme til å
gjenta, og hver gang
med den samme omhyg-
gelige plasering av
gjenstannene og den
sluttede billedvirkning.
Snart falt lyset fra en
gresmark gjennem døren
og møtte solen i vinduet iilvenstre; imellem falt lyset
gjennem et, stundom brøtes det fra to motsatte vinduer
i et nakent murhvitt sakristi.
I 1878 kom Harriet Backer til Bonnat's skole i Paris
og lærte der å se stort på motivet, finne de enkleste, ka-
rakteristiske linjer og former; Bonnat støttet henne i hvad
hun selv famlet med, idet han lærte elevene å utføre den
strenge tegningen alene ved belysnings-studiet; under dette
arbeide vilde elevene inspireres til farven, den vilde så å
si komme av sig selv, ad impressionistisk vei. 1 denne sko-
len måtte elevene, omenn langsomt, finne frem til sin egen
farve. Og Harriet Backer fant den. Allerede i ȮMtf mM-
n'ør« nådde hun frem til i hver enkelt farves mange fyl-
dige, ømme valører å legge hele sit sinns hete glød. I


BMf z'zzYørzør. Parzs rzY/zørø/' Cros-serer OGo B/e/Æe