Samleren: kunsttidsskrift (4.1927)

Arens Idealer er blitt
gjenstann for dyrkel-
se. Jeg tenker på
den unge Æfdley
Æorcbrenn'nÅr. En av
hans mest uferdige
hestekompositioner
har jeg tatt med,
fordi den forklarer,
at hans grunnlag er
en idealiseret realis-
me. Det er hans
egenartede koloritt,
som dreper natur-il-
lusionen i en slik
gjengivelse av virke-
ligheten. Hansfarve-
nuanser er syntetisk
sammenfattet i en
ubestemmelig hoved-
tone. Denne karm
sammensettes av et
fantasifult blåt og
blågrønt, som gir en
fornemmelse av en
uvirkelighetens, en
anelsernes, en even-
tyrets verden. Eller
farvene kann svøpes
i en zinnoberanstrø-
ket letthet, da har hans kompositioner gjerne en kvinne-
akt med, og det hvite i disse rød tonene virker forunderlig
idealiserende på kvinnelegemet. Jeg husker hans tomme
stue med et stearinlys tendt på klaffebordet, hvorom de
enkle stolene var stillet. 1 dette strengt gjennemarbeidede
billedet, med de faste farveflatene satte den blågrønne
tonen ens fantasi igang, så
man stod der og likesom
lyttet til en ballades dype,
sørgmodige melodi.
Og på den store Våral-
slllllngen, hvor vårt lands
yngste krefter skal vise,
hvad de evner, har en
rekke kunstnere uttrykt sig
i denne ny-romantikkens
form. Foran en C/?r. Men-
berl/zs »telemarkslandskap«
kann man vanskelig betvin-
ge sine associationer knyt-
tet til Dusseldorferskolens
brunoljede malenråte. For
maleren har gulbrune
gressmarker, gråbrune fjell,
og i forgrunnen så ru-
stenfarvede furuer, at de gir
kobberlød. Der er fast kon-
struktion og solid gjemmen-
arbeidet form i det natur-
fjerne landskapet. Friskere

Doro ron Donno; Æo^nni&ræen, 5ogn

ritten i hans ȁmots-
dalen«, som stemti
blålige toner eier
mere bevegelighet i
uttrykket selvom mo-
deleringen er like
omhyggelig. Føl-
som ligger tå-
ken om fjellbakkene
og der er levende
gressgrønt i marker-
ne om den blå bek-
ken. Side om side
med disse arbeidene
henger den eldre Æø-
ren Onsagers impres-
sionistisk bestemte
kunst med sine rosa
og lilla halvtoner i
silkelette, charmeren-
de strøk som bæres
av poetisk flugt iste-
detfor å festnes av
de plastiske krav.
Fra samme slekts-
ledd er 77?. 77?o?*-
slelnson, som næd
sitt koloristisk yp-
pige stilleben står de
unge nærmere. Også
Svarlslad har sendt en par arbeider til utstillingen, men
uten den stemningens vemodige inderlighet, som fasthol-
der hans tidligere verker, med motiv fra fabrikkby og ar-
beidere og som har gitt ham hans fremskudte plass i norsk
kunstliv.
En fjerde av de anerkendte eldre kunstnere som
stilte ut mellem de unge var
^4rne Mavll. Nesten overfla-
disk kunde hans artistiske
men smakfulle eleganse sy-
nes mellem de unges for-
dringer til grundighet. Fra
vår naturalistiske periode
var også den eldre G??d-
nnrnd Slenersen's friske
landskaper. Til samme tid
hører J?a/?gVz?7<7 Ænder, hvis
naturstemninger i en like-
frern beretning var så ekte

man ikke kunde
upåvirket forbi

og mere nuancerik er kolo-

Dy o r f /zMif JyD/ef

følt, at
komme
dam
Men fra disse eldres fiyk-
tige, solmettete, naturutsnitt
eller åndelette artisteri, til
de skumle ungdomsverkene
må man nesten forny sitt
begrep om ungt og gani-
nielts sermerke. For har ik-
ke en 20* åring som Carl
uon /7anno fått en særlig